Virtuelt filmorkester

virtueltfilmorkester

Samarbeidet mellom filmkomponist og regissør har gjerne foregått ved at komponisten sitter foran pianoet og spiller musikken sin for en lydhør regissør. Det er ikke vanskelig å forestille seg at mang en filmskaper har blitt overrasket når det som var enkelt akkompagnement på svarte og hvite tangenter har tatt orkesterform. I dag har komponister langt mer sofistikerte verktøy for hånden selv om John Williams trolig vil holde seg til piano, noteark og muligens en kaffekopp i overskuelig fremtid. Mange regissører vil derimot sette pris på å få tilfredsstilt kontrollbehovet sitt ved å få høre en tilnærmet naturtro versjon av filmmusikken før orkestertakstameteret begynner å løpe. Noen timer overtid med orkesterinnspilling vil raskt gi røde tall i regnskapet. En god emulering av et symfoniorkester kan kanskje også passe produksjoner med mindre budsjetter? La oss høre hvor godt det lar seg gjøre å ferdigprodusere orkestral filmmusikk ved hjelp av virtuelle symfoniorkestre.

Tittel: She Was a Fair Lass. Komponist: Colin O´Malley.

“Sampling” er sentralt for å forstå hvordan virtuelle orkesterproduksjoner skapes. Hvis du har sett en papegøye i en leketøysforretning som har kunnet gjenta ord eller korte setninger ved hjelp av enkel elektronikk – da har du hatt befatning med en sampler i sin enkleste form. I orkestersammenheng er denne teknologien raffinert til fingerspissene. Man har gjort lydopptak av alle instrumentene, seksjons- og enkeltvis. La meg ta et eksempel: En trompet spiller over tre oktaver. Med tolv toner i hver oktav gir dette 36 toner. Nå er det slik at trompetenes dynamikk i filmmusikksammenheng gjerne varierer fra eksplosive og gjennomtrengende støt i actionscener til de mykeste lyriske partier i et romantisk drama. Trompetene kan også sette inn en såkalt mute for å endre klangfarge. For å gjenskape et symfoniorkester på en troverdig måte er man avhengig av å fange disse nyansene, og således gjøre lydopptak av alle disse spilleteknikkene. Når man tar i betraktning at et symfoniorkester gjerne teller snaue hundre musikere, så forstår man at det dreier seg om enorme mengder data. Så er det heller ikke uvanlig at filmkomponister har egne maskinrom hvor datamaskiner står i nettverk for å kunne håndtere datamengden. Store bibliotek med orkestersamplinger er tilgjengeliggjort på musikkmarkedet av kommersielle aktører. Ved å bruke denne teknologien kan man sette sammen musikk som ligger tett opptil «ekte vare».

Hvis noen har blitt forledet til å tro at alle filmkomponistene i Hollywood satt ved pianoet, komponerte musikken, skrev alle noteark og veivet med dirigentpinnen selv, så beklager jeg hvis jeg i det følgende ødelegger illusjonen. Det finnes naturlig nok flere veier til Hollywood, men en vanlig arbeidsfordeling kan være at filmkomponisten skriver harmonier, melodier og rytme. Dette kan være så enkelt som akkorder og melodier spilt inn ved hjelp av et keyboard med føringer rundt hvilke instrumenter som skal brukes. Deretter er det orkestratorens jobb å skrive stemmer til de ulike instrumentgruppene som ofte tar form som musikkstykker laget med samples. Dette gjøres gjerne av spesialister på samplingverktøy. Denne musikken gir både regissøren og komponisten en god pekepinn på hvordan det vil høres ut som ferdig produksjon. Ofte så realistisk at en lekmann ikke vil høre forskjell.

Det er selvfølgelig ingenting som slår følelsen av et ekte symfoniorkester! På den annen side er klimaet i filmbransjen slik at budsjettene ikke alltid strekker til. Hva med en mellomløsning? Det er ikke uvanlig at noen elementer kommer ”fra boksen” mens noen elementer spilles inn på ordentlig vis. Denne musikken er produsert ved hjelp av sampling, med unntak av koret som er tre kvinnelige vokalister spilt inn tre ganger.

Tittel: Reverie in G. Komponist: Colin O´Malley.

Selv om virtuelle orkestre allerede har tatt veien til filmlerretet (gjerne i hybridformer som ovenfor), er det liten grunn til å tro at alle verdens filmorkestre blir nedlagt i morgen. Men at mer av filmmusikken som kommer på markedet vil ha innslag av sample-baserte elementer mener jeg er en nøktern spådom!

Takk til komponist Colin O´Malley, og Andrew Keresztes, komponist og produsent av strykebiblioteket Los Angeles Scoring Strings for bruk av musikken.