Filmkomponist Ginge – fra SubGud til symfoniorkester

VargVeumPraha

Innspilling av musikk til Varg Veum fra Tsjekkisk TVs musikkstudio i Praha. Bildet er tatt gjennom vinduet fra kontrollrommet.

I forrige uke tok vi en titt på hvordan dataverktøy kan benyttes i filmmusikkens verden. For å få et innblikk i prosessen fra skisse til symfoniorkester har jeg tatt en prat med filmkomponist Jan Inge ”Ginge” Berentsen Anvik som blant annet har skrevet musikken til Varg Veum-filmene. Han er også kjent fra elektronikaduoen SubGud som har kritikerroste utgivelser og samarbeid med Seigmen på samvittigheten. Fra å ha begge beina godt plantet i den elektroniske musikktradisjonen, har han gradvis tatt steget over i den orkestrale verden. Derfor skulle Ginge være den rette mannen å spørre om hvilke utfordringer som lurer langs veien. Den tidligere elektronikaartisten har vært raus nok til å dele noen lydsnutter fra Varg Veum-innspilling i Grieghallen med Bergen Filharmoniske Orkester, så her bør det være noe å glede seg over for film- og musikkinteresserte.

Jeg møter filmkomponisten på Noah´s Ark øverst på Birkelunden, og bestiller svart kaffe selv om jeg har aller mest lyst på en øl. Ginge bestiller en cola. Jeg lurer på hvordan han begynte å skrive musikk for film.

– I forbindelse med spillefilmen ”Tommys inferno” spurte produksjonsselskapet fem komponister om å skrive musikk til to filmsnutter. Akkurat da hadde jeg mest lyst til å slutte med musikk og begynne å gå med aviser – jeg så ingen fremtid i det jeg holdt på med. Jeg har alltid hatt lyst til å lage filmmusikk, og når jeg fikk denne muligheten bestemte jeg meg for at jeg skulle ha dette oppdraget.  Jeg jobbet iherdig med å finne ut hva slags musikk de var ute etter, og lagde noen skisser som endte med at jeg fikk jobben. Jeg slengte også ut at jeg helt sikkert kunne skaffe noen strykere sinnsykt billig.

Ginge humrer.

Det er lett å forestille seg at det nok kan ha vært en utfordring å samarbeide med en komponist som jobber med strykere for første gang.

– Jeg fikk med noen musikere som viste seg å være veldig medgjørlige og forståelsesfulle. Jeg er ikke en skolert komponist i den forstand at jeg kan skrive ferdige arrangementer på toget kun ved hjelp av blyant og noteark. Jeg skriver musikken med tangentene, og vet veldig godt hvordan jeg vil at ting skal låte. Utfordringen ligger i å få det ned på papiret.

Jeg lurer på hvordan komponisten fikk forklart hva musikerne skulle spille.

– Jeg hadde jo laget musikken slik jeg ville at den skulle høres ut i datamaskinen, men hadde aldri brukt notasjonsdelen i dataprogrammet. De fikk noen blekker som må ha sett veldig rare ut. Jeg prøvde å få en komponistkollega til å se over notene, men han hadde ikke tid. Det ble til at jeg måtte ta sats og hoppe i det. På den andre filmen jeg gjorde fikk jeg noen til å se over, og da var det ganske mye å rette på. Dette var en svensk film som floppa.

– Den floppa ikke på grunn av musikken?

– Nei, den gjorde nok ikke det.

Komponisten smiler.

En utfordring for komponister som ikke har klassisk bakgrunn er at man kan komme til å skrive musikk som høres bedre ut i skisseform enn i praksis. Jeg lurer på om det har hendt at han har skrevet musikk som rett og slett ikke lar seg spille i orkestersammenheng.

– Det har hendt at jeg har laget musikk som musikerne ikke blir så glade for å spille. For eksempel passasjer som er så intense at de ville fått krampe om de skulle spilt igjennom noen ganger. Å skrive for orkester krever god instrumentkunnskap. Når man er selvlært er dette en konstant læringsprosess.

Det vil være spennende å høre hvordan han håndterer dette.

– Det er fint om det er en positiv stemning i orkesteret slik at man kan gjøre små modifikasjoner underveis. Til innspillingen av Falne Engler i Varg Veum-serien som jeg gjorde med Bergen Filharmoniske Orkester, kom jeg med noen arrangementer som var ekstremt vanskelig for pikkolofløytisten. Han kom opp med noen figurer som var i samme gata, og som ble enda kulere enn det jeg opprinnelig hadde skrevet.

– Etter å ha hørt Varg Veum-musikken, så hører jeg at det er flere elementer enn de rent orkestrale. Hvordan håndterer du slike hybridproduksjoner?

– Siden jeg bruker datamaskin som skriveverktøy, lager jeg skisser på alt. Det er viktig å gjøre skissene så tett opptil ferdig resultat at du kan lure folk, men samtidig må én ha i bakhodet at det tross alt bare er skisser. Det hender av og til at jeg bruker deler av skissen for å lappe på ting som ikke har fungert under orkesterinspillingen, eller hvis jeg kommer i en situasjon hvor jeg får bruk for en overgang.

Ginge tar en slurk Cola, og legger til at det finnes flere utfordringer.

– Det ene er intonasjon. I og med at det som spilles inn med orkester mikses sammen med en del andre elementer, så høres det veldig godt om noen spiller surt. Det andre er at musikken må spilles inn med metronom slik at begge verdener spiller synkront.

– Og det andre?

– Det er også viktig og sørge for å ha en dirigent som er komfortabel med å ha metronomslagene på øret. Noen trives med dette, mens andre synes det er problematisk.

En kjent bivirkning ved å spille med metronom er at innspillingen kan oppleves som litt stiv og maskinell.

– Det er ingenting som slår å la et orkester musisere fritt. Til rulletekstmusikken pleier jeg å la orkesteret og dirigenten slippe seg løs siden jeg ikke har noe i bildet som jeg er nødt til å forholde meg til. Til Varg Veum-filmene har det også hendt at jeg har brukt noe av denne musikken i andre scener.

Jeg er spent på hvordan samarbeidet mellom dirigent og komponist fungerer.

– Dirigenten er viktig. For ordens skyld lar jeg alltid en dirigent se igjennom notene på forhånd slik at jeg er trygg på at alt er som det skal være. Aller helst den samme som skal dirigere under innspillingen.

– Slik at vedkommende må stå til rette for slurvete gjennomgang av blekkene på innspillingsdagen?

Ginge nikker og smiler.

Jeg vil snakke litt om komponistens første innspilling i Tsjekkia.

– Å skulle reise til Praha var en såpass hårreisende situasjon å være i, at jeg følte at det eneste riktige var å ta på seg dress. Printeren gikk til helvete, så jeg måtte printe ut alle notene morgenen før jeg skulle reise. Dressen var gjennomvåt og halve budsjettet gikk med til å betale taxituren til Gardermoen – slik at jeg rakk flyet.

Komponisten avslutter med at han har blitt en del mer avslappet når det gjelder antrekk under innspillinger. Og at det er slutt på å tilby strykere billig. Heldigvis!

Her kan du høre musikk fra Varg Veum i skisseform og som ferdig versjon. Innspillingen er gjort i Grieghallen med Bergens Filharmoniske Orkester med Grigori Martuyshenko på sopran og Frank Havrøy på kontratenor. Bildet øverst i artikkelen er fra komponistens eget mobilkamera og er tatt i gjennom vinduet til Tsjekkisk TVs innspillingsstudio. Bildet under fra Grieghallen. Ginge bruker disse bildene for å huske mikrofonplasseringene når han skal mikse musikken. Big ups til Ginge for intervju, musikk og bilder!

VargVeumBergen

Grieghallen i Bergen før innspilling til Varg Veum-filmen "Falne engler".