Feltrapport fra “Feel the music, hear the film”-seminar, dag 2


Det ble mer futt og fart på seminarets andre dag, bokstavelig talt – action og krigsfilmer preget dagen. Amerikanske John Leveque åpnet kursdagen med ”guide to excellent film sound design”. Siste halvdel av dagen var viet musikk til krigsfilm. Den danske komponisten Karsten Fundal fortalte om sitt arbeid på den danske krigsfilmen Flammen & Citronen. Fundal fikk også ta del under gjennomgangen av Trond Bjerknæs´ musikk til Max Manus, iscenesatt som en intervjusituasjon med pensjonert hovedfilmkritiker i Aftenposten, Per Haddal. Lerretet ble brukt aktivt fra morgenkaffe til middag, og mange av poengene egner seg nok best akkompagnert av musikk og levende bilder. Derfor nøyer jeg meg med en oppsummering – eller rettere sagt et utdrag av hva jeg fant mest interessant.

”John Leveque´s guide to excellent film sound design”

John Leveque har en lang og voksen merittliste på samvittigheten med filmer som blant annet L. A. Confidential, Batman Forever og The Fugitive i rollen som supervising sound editor.  Han måtte innrømme at han ikke hadde så stor kjennskap til norsk film, men bekjentgjorde at han hadde sett Long flat balls 2, ”A funny movie”, som Leveque karakteriserte filmen på høflig amerikansk vis, til latter fra salen. Noe som overrasket meg var at lyddesignere ikke hørte noe av musikken før de gikk i gang med miks – jeg ville trodd at dette var en parallell prosess. ”In a perfect world”, så ville det vært slik skal vi tro Leveque.

Amerikaneren forklarte også sin filosofi om lydarbeid. Man blir hyret på bakgrunn av to egenskaper; den ene er ørene og den andre er smak. Med ørene mener han evnen til å oppfatte lyd med stor nyanserikdom. Smak knytter han til evnen til å gjøre lyddesignet på en stilfull måte. Noe som kanskje også overrasker er at han ikke leser manus. Bakgrunnen er at han opplever det som en distraksjon snarere enn en hjelpesnor siden filmen gjerne tar nye vendinger i overgangen mellom manus og produksjon. Leveque foretrekker å jobbe konkret med materialet etterhvert som det blir laget i den hensikt å i større grad kunne fokusere på hvordan filmen kommer til å bli som ferdig produksjon – ikke hva man tenkte på manusstadiet.

Litt spennende ”inside” er at det under arbeidet med L. A. Confidential måtte gjøres en del endringer som påvirket musikken komponert av selveste Jerry Goldsmith. Komponistens faste music editor måtte ringe Goldsmith personlig for å få godkjenning på alle forandringer. Nå skulle det imidlertid vise seg at alle forslag ble godkjent, men det gir i alle fall et signal om at den eldre garde komponister har tradisjon for å beskytte sine interesser.

”Musikk i krigsfilm”

Kursdagens andre bolk var viet musikk i krigsfilm. Komponist Karsten Fundal har skrevet musikken til den danske krigsfilmen Flammen & Citronen og geleidet salen gjennom en rekke scener fra filmen. Dansken reflekterte litt rundt at skillet mellom musikk og lyddesign kan være ganske så flytende. Spesielt når det gjelder bruk av perkusjon kan det være vanskelig å skille hva som kommer fra komponisten – og hva som kommer fra lyddesigneren.

Arbeidet  med Flammen & Citronen begynte med komponering av filmens tema, deretter ble noen av nøkkelscenene gjort. Under klipp ble mockups av musikken brukt. Deretter ble musikken spilt inn i Bratislava i Slovakia. 90 minutter med filmmusikk ble spilt inn over en helg. Med så lite tid med orkesteret mente Fundal at filmen ville ha hatt større slagkraft internasjonalt om man hadde prioritert innspillingen i større grad. Filmorkesteret som spilte inn musikken var en samling av musikere fra Bratislava. Det fungerte nemlig slik at deler av ulike orkestre i byen utgjorde filmorkesteret. Musikerne bladleste, og det var ingen tid til gjennomgang av notene på forhånd. Hvis Fundal ikke var fornøyd med gjennomføringen, måtte man spille igjennom på ny til man var fornøyd, eller til tidsplanen ikke tillot ytterligere innspilling..

Trond Bjærknes har skrevet musikken til Max Manus, og neste bolk bestod av en samtale mellom Bjerknæs, Fundal og pensjonert hovedfilmkritiker i Aftenposten, Per Haddal. Det ble vist klipp fra Max Manus, og innledningsvis ble likhetene mellom Fundals og Bjerknæs´ score gjenstand for en munter stemning i salen. Bjerknæs forklarte hvordan han kom tidlig inn i prosessen med skisser. Det kom frem at det ikke var uvanlig at 95% av musikken som ble skrevet på et tidlig stadium ble forkastet. Prosessen er likevel konstruktiv, da man er sikker på at de 5% man sitter igjen med er veldig bra. Ingen av komponistene var særlig glad for å benytte ledemotiver i filmmusikken. Begge mente at dette ga for sterke føringer for komponeringen, og at man heller burde la historien diktere musikken.

Bjerknæs anslo at Max Manus hadde 45 minutter med musikk, i et hybridscore med noen elektroniske elementer. Innspillingen ble gjort i Praha i løpet av 12-13 timer.  Etter spørsmål fra salen sa han at han gjerne skulle ha spilt inn musikken i Norge, men at dette utelukkende var et budsjettspørsmål. Han har tidligere gjort produksjoner med Kringkastingsorkesteret, og har hatt veldig god erfaring med dette.