Feltrapport fra “Feel the music, hear the film”-seminar, dag 4

Seminarets siste dag åpnet med danske Kristian Eidnes Andersen som har gjort lyddesignet til Lars von Triers Antichrist. Komponist Ragnar Bjerkreim var siste taler, og fortalte om arbeidet med musikken til filmen Yohan som kommer på kino i mars til neste år.

”Å skape lyd og musikk for Lars von Trier”

Den danske lyddesigneren Kristian Eidnes Andersen har arbeidet med flere av Lars von Triers filmer, og har gjort lyddesign til filmen Antichrist. I motsetning til mange andre produksjoner hvor lyddesign utelukkende betraktes som etterarbeid, er Andersen med i prosessen helt fra begynnelsen. Von Trier hadde et synopsis med tre linjer da lyddesigneren begynte å jobbe med filmen. Åpningssekvensen er akkompagnert av arien Lascia ch’io pianga fra operaen Rinaldo av Händel, og dette er det eneste som kan betraktes som konvensjonell musikk i filmen. Dette ble gjort som en nyinnspilling i en kirke med kvinnelig solist. Det psykologiske aspektet er spesielt interessant her, da musikken ble valgt av von Trier for å ”åpne opp” publikum. Den danske lyddesigneren forklarte hvordan de konseptualiserte lyddesignet. Først studerte de Shining, The Ring og lignende filmer, før de innså at denne retningen ikke fungerte for filmen. Den ville ha gitt seeren inntrykk av at filmen var noe annet enn det den er. Andersen og von Trier landet på at hensikten med utformingen av lyddesignet var å skape en følelse av ubehag, noe jeg tror de har lykkes med. Filmen fikk i alle fall Dagbladets anmelder til å besvime under visning i Cannes. Så får vi gå ut fra at det var filmen og ikke champagnen som hadde skylda.

Under arbeidet med lyddesignet påtvang de prosessen et sett med regler, noe som kan virke kreativt forløsende – de fleste har nok opplevd at uendelige valgmuligheter paradoksalt nok fort kan bli begrensende.  De bestemte seg for at ingen konvensjonelle instrumenter skulle brukes i filmens score (med unntak av åpningssekvensen.) Videre skulle alt av lyddesign komme fra organiske kilder (noe som utelukker synthesizere). Andersens forklarte at han han betrakter hele lydbildet som musikk når det gjelder lydmiks– eksempelvis kan han betrakte dialog som solovokal. Dansken var opptatt av at lydsporet i filmen må fungere når man legger an et ”fra start til slutt”-perpektiv, og ikke bare i de ulike scenene enkeltvis. Eksempelvis kan litt for heftig effektbruk ødelegge muligheten for å være effektfull under senere passasjer i filmen. Vordende lyddesignere burde også snappe opp et triks når det gjelder bruk av sampling: Det regnet eikenøtter på et hyttetak i filmen, en scene som de slet med å få til lydmessig. Andersen brukte wilds som hadde blitt tatt opp enkeltvis på settet. Han lastet disse inn i sampleren for deretter å spille av eikenøttregnet på tangentene. Avslutningsvis ble det noe sparsommelige lyddesignet tatt opp til diskusjon etter spørsmål fra salen.

”Under utvikling – Yohan”

Komponisten Ragnar Bjerkreim har skrevet musikk til flere norske filmer, heriblant Kamilla og Tyven. Nå er komponisten i gang med et nytt score til familiefilmen Yohan. Handlingen er lagt til slutten av 1800-tallet, og handler om arbeidsvandringen som ikke var uvanlig blant barn på denne tiden. Filmen utspiller seg i Agder, og Bjerkreim gjorde en del research på folkemusikk fra Kristiansand-traktene på forhånd. Komponisten ville lage musikk som reflekterte lidelsen og fattigdommen for et drøyt århundre siden, og samtidig være episk og folkemusikkinspirert. Fløyte har blitt mye brukt for å gi assosiasjoner til barn, natur, mysterier og mørke. Det er også et universelt instrument i den forstand at det har mange av de samme assosiasjonene på tvers av flere kulturer. Fløytene ble for øvrig traktert av Steinar Ofsdal, som hadde med 30 ulike fløyter til innspillingen. Etniske elementer i form av det japanske strengeinstrumentet Koto ble brukt for å signalisere at arbeidsvandring er et verdensomspennende problem. Den ble også brukt for gi asiatiske assosiasjoner under bilder av Chinatown i en scene skutt i New York. Skriveprosessen gjorde Bjerkreim på hytta, og han kom tilbake med en rekke skisser som regissøren tok stilling til. Bjerkreim forsøkte å ta de fleste diskusjonene med regissøren om musikken mens den enda var på skissestadiet. Allikevel er musikken skrevet noe oppstykket med starter og stopper – en form for modulbasering, noe som gjør det mulig å bruke innspillingene i ulike lengder.

Orkesterinnspillingen ble gjort med et stereopar foran orkesteret på scenekanten, samt et stereopar 10-15 meter bak i lokalet for å fange mer av romklangen. Samtlige instrumenter ble også tatt opp med nærmikrofoner, noe som førte til at det ble tatt opp til sammen rundt 60 linjer. En annen interessant opplysning var at musikken ble spilt inn i et ganske dødt lokale, med mulighet for å legge på mer klang i post-produksjon. For å få mer fylde i strykeseksjonen ble disse spilt inn på nytt etterpå, slik at disse kunne mikses sammen med fullt orkester. Flere innspillinger ga også muligheter til å variere partiene etter innspilling, slik Fredrik Sarhagen var inne på tidligere i seminaruka gjennom bruk av ”stems”. I motsetning til mange andre filmproduksjoner er musikken spilt inn i Norge, nærmere bestemt i Kristiansand av Kristiansand Symfoniorkester. Cultiva stod for deler av finansieringen, og lokalisering i Kristiansand er blant tildelingskriteriene.

Professor Jan Lindvik fra Den norske filmskolen avsluttet seminaret, og ønsket velkommen til neste seminar i 2011. Det er en stund siden jeg har avsluttet skriverier med; ”…og alle var enige om at det hadde vært en fin tur”, men det tror jeg at jeg blir nødt til å gjøre i dag. Et utrolig lærerikt og spennende seminar! Professoren kommenterte forresten denne bloggen i pausen. Han kommenterte at han syntes det var godt skrevet, og at det var som å lese et referat fra en fotballkamp. Bloggen bør således falle i smak hos de som liker filmmusikk og fotball!

Feltrapport fra seminardagene finner du her;

Tirsdag

Onsdag

Torsdag