Man tänker sitt om musikken

MTS

Etter førpremieren på Man tänker sitt blir jeg sittende ved samme bord som den svenske komponisten Erik Enocksson. Når vi allikevel kommer i prat, er det slett ikke ueffent å kombinere dette med et Montages-innlegg. Du har muligens hørt Enockssons toner tidligere gjennom filmen Farväl Falkenberg. Vi befinner oss grovt sett i det samme musikalske landskapet: Vindskeivt, organisk og nedstrippet. Kledelig, når man tar filmens lavmælte uttrykk i betraktning. Og la det være klart – Enocksson representerer ikke en skoleflink håndverksmessig tilnærming til filmmusikk. Samtalen dreier seg mer om filmen og forstadslivet i Falkenberg enn om mikrofonteknikk og parallelle kvinter i flerstemmig koralsats. Så har også komponisten gode forutsetninger for å mene noe om filmen – han har vært med fra starten blant annet som lydmann. Innledningsvis var regissørene fast bestemt på å lage en film uten musikk, men behovet meldte seg imidlertid i løpet av klippeprosessen. Jeg blir overrasket når Enocksson forteller meg at han først var inne på tanken om å gjøre Black Metal musikkspor.

– Jeg begynte å bli lei det musikalske universet på Farväl Falkenberg, og hadde lyst til å gå i en annen retning. Jeg var fascinert av at når man tar bort forvrengningen i Black Metal, så står man igjen med en kjerne som ikke er helt ulik klassisk musikk.

Noe forundret kommenterer jeg at han nok gjorde et godt valg da han skrinla denne idéen.

– Da jeg spilte av Black Metal-musikken jeg hadde skrevet, fikk jeg undrende reaksjoner fra mine kompiser som deler regissørrollen.  De lurte på om jeg mente dette seriøst, og følte at dette ikke var meg. Når man jobber sammen med noen man kjenner godt blir det vanskeligere å lage noe som ikke er troverdig.

Enocksson skrev musikken over en periode på to og et halvt år. Den domineres av korsang med latinske tekster. Rent innspillingsteknisk stopper de sakrale parallellene her; filmmusikken er i sin helhet spilt inn i Eriks leilighet i Stockholm. Produksjonen føyer seg inn i en slags indie-lydestetisk retning; alt er spilt inn ved hjelp av én mikrofon.

– Selv om jeg har en forkjærlighet for analoge båndmaskiner ble alt spilt rett inn i datamaskinen denne gangen. Jeg fikk imidlertid anledning til å bruke en gammel fjærklang fra 60-tallet. For mitt vedkommende var arbeidet med musikken et forsøk på å fange det jeg anser som kjernen eller sjelen i filmen. Siden jeg var såpass delaktig i filmarbeidet hadde jeg ikke behov for å se materialet nok en gang. Det fungerer bedre for meg å ta utgangspunkt i min opplevelse av filmen og minner fra innspillingen. Jeg skrev all musikken uten å ha en bestemt scene i tankene med unntak av det siste stykket.

Enocksson trakterer instrumentene og synger alt selv – med unntak av et par guttekoraktige stemmer mot slutten av filmen. Piano, trampeorgel, gitar og ulike perkusjonsinstrumenter er blant instrumentene som benyttes. Noe av perkusjonslyden kommer fra risling med løv og kvist. Jeg lurer på hvorfor han har satt den korale vokalproduksjonen i sentrum.

– Mine foreldre hører ikke på musikk. Kanskje de hører noe musikk i julen, og da er det gjerne musikk med kor. Derfor er denne referansen på sett og vis med på å gestalte villatilværelsen i Falkenberg, selv om det kanskje høres søkt ut.

Jeg lurer på hva han tenker om de sakrale undertonene man kan ane i musikken.

– Jeg er oppvokst ateist, og min kontakt med kirkemusikk har vært i forbindelse med skoleavslutninger. Jeg har helt siden den gang hatt en fascinasjon for religiøse symboler og ritualer. Det finnes en parallell mellom kirkens ritualer og normene i et samfunn lik det vi møter i filmen; ritualene og normene har blitt til i løpet av mange år. Det finnes flere sett uskrevne regler som man som individ må forholde seg til.

Mens jeg så filmen fikk jeg aldri helt tak på lyrikken.

– Tekstene er faktisk utdrag som jeg har hentet fra forskjellige steder, blant annet sangtekster og bøker, og siden har fått oversatt til latin.

Vi snakker litt løst og fast om hvordan man kan livnære seg som komponist. Enocksson jobber som kinomaskinist i mellom produksjonene.

– Jeg var med på filmmusikkseminaret Köln Soundtrack Cologne som representant for Sverige. Det som overasket meg var at deltakerne var veldig innstilt på å gjøre bare filmmusikk, som om det var en egen sjanger. Mange hadde showreel som bar preg av å ville vise allsidighet, og at man var i stand til å gjøre alt fra emosjonell strykekvartett til hip-hop via fullstendig intetsigende P3-musikk. I mine øyne er dette meningsløst – jeg har mer tro på å rendyrke det man har, og det man tror på for å bli god. Jeg kan juge så mye jeg kan, men personen som er på andre siden kommer alltid til å gjennomskue én.

Jeg takker for den trivelige praten.

– En øl takk!

Erik er ikke snauere enn at han sendt over noen musikksnutter fra filmen som du kan lytte til her. Man tänker sitt har premiere fredag 6. november.

Prologue – Somnio

Non strigis